Militærnekteren (2013): Play

En performance, to menn, ett kontor, i ett lydtett rom. En lov: «LOV 1965-03-19 nr 03: Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner» [1].

Rommet til performancen er et lite kvadratisk kontor, der den ene langsiden er åpen, som en scene, så publikumet kan følge med. De andre veggene er tette med unntak av en dør midt på den ene kortsiden. I den andre enden av kontoret står generalens skrivebord. Bak han er det et vindu som slipper inn lys. Generalens bord vender mot døren og generalen sitter bak bordet. Han ser mot den andre kortsiden: Der er døren hvor militærnekteren skal stige inn. Rommet er i nøytrale dempede farger. Generalen har på seg tjenesteklær, militærnekteren; jeans og t-skjorte. Det er dempet belysning. Hovedkilden av lys kommer fra vinduet bak generalen og spres innover i rommet, lyset er en anelse varmt. Det er ingen replikker i performancen, skuespillet styres kun av fakter og bevegelser til de to skuespillerne. Kontorets interiør er en del av ett større rom: En avlang kvadratisk boks, kontoret, står i en større kvadratisk boks (lydtett, lukket rom med stoler til publikumet og en lydtett dør).

Hovedkarakteren i performancen; militærnekteren, kalles inn til generalens kontor for å vurdere tjenestedyktighet og vurderes opp i mot LOV 1965-03-19 «Militærnekterloven»: «§ 1. Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggelses-våpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov» [1].

Første scene: Døren til generalens kontor åpnes. Militærnekteren stiger inn. Generalen hilser. Militærnekteren går raskt bort til generalens skrivebord uten å respondere, før generalen får sagt noe, står allerede militærnekteren med et målestokk: Automatisk, presist og hurtig starter militærnekteren å ta mål av generalens skrivebord. Han fortsetter: Etter å ha målt skrivebordet, fortsetter han med hele gulvflaten, alle møbler på gulvet: Et klesstativ, en lenestol med et lite bord og en lampe. Han måler møblenes forhold til hverandre og avstand til veggen. Under oppmålingen kremter han av og til samtykkende til seg selv. Generalen følger militærnekteren med blikket. Møbler som er stilt opp mot veggen måles: Bokhyller, diverse diplomer, et speil. Alt måles, presist og effektivt, ingen mål unnlates.

Med ett reiser genaralen seg opp og går mot militærnekteren. Generalen følger interessert med på militærnekterens oppmåling: Han blir fort stående i veien for oppmåleren. Men, så i ett øyeblikk er de samstemte: Abrir - seguir - generalen åpner til dans, militærnekteren følger. Paso - de gjør ett par trinn sammen - barrida - lento - dolor - sakte feiing, sveip - tangotrinn som de sammen utfører, med smerte og sorg i utførelsen. El abrazo - ràpido - generalen omfavner militærnekteren raskt, mens de snur seg mot publikumet. Atrás - arrastre - lento - generalen trekker militærnekteren bakover, sakte - alt med coracòn (hjerte), ritmo (rytme) og compàs (takt) [2]. Disse ordene utgjør utvalgte grunnbegreper i tango. Tangotrinnene utfører militærnekteren og generalen med grasiøs eleganse. - Til slutt slipper generalen militærnekteren i en bevegelse: Pararse - militærnekteren reiser seg [2] og fortsetter oppmålingen ubemerket: Generalen rygger bakover, roterer 180 grader mot publikumet, før han går mot sitt skrivebord og setter seg uaffektert ned.

Militærnekteren fortsetter oppmålingen. Han går så frem mot publikumet: Presist begynner han å måle opp gjenstander fra den imaginære veggen mot publikumet, hurtig, uten å registrere publikumet. Men, når militærnekteren når så høyt han kan rekke opp med målestokken, stopper han litt opp, siste mål tas. Han går bort til generalen. Smiler lett og vennlig, nesten empatisk, og bukker. Ingen replikker utveksles. Generalen sitter helt stille og har ingen ord, han observerer det hele, uten en eneste affekt. Militærnekteren, snur seg og går mot døren, den åpnes stille, kun lyden av deres bevegelser som blander seg med publikumets bevegelser, høres. Døren lukkes rolig og behersket.

Performancen beveger seg mot sluttscenen, lyset dempes: Rolig og fattet begynner generalen og å kikke på militærnekterens søknad. Han sier ingenting, han er alene i rommet. Etter ett minutt skyver generalen brått stolen vekk fra bordet. Han bøyer overkroppen mot gulvet og blir sittende litt foroverbøyd med hendene dinglende formålsløst mot bakken. Han legger plutselig og forundrende merke til at en linjal som ligger under skrivebordet. Han stopper opp, strekker armen frem, og tar opp linjalen. Han setter på seg et par briller han har hatt liggende i ett etui på skrivebordet. Helt uten affekter, studerer han linjalen nøye. Han legger linjalen rolig på skrivebordet ved siden av søknaden og legger brillene tilbake i etuiet. Han reiser seg opp går mot døren, åpner den, stopper opp og ser mot publikumet. Om litt får han øyekontakt med en person blant publikumet. Blikket festes i noen sekunder og han gjenkjenner personen som en venn. Han går så mot den åpne veggen der publikumet sitter: Han begynner å kikke på publikumet, søkende, igjen.

Siste scene: Generalen, går mot scenekanten og trer over og ned mot publikum, til han står foran dem. Med ett: Generalen skriker av full kraft! Samtidig, lyses rommet opp av korte flash av hvitt lys. I affekt bokser han nådeløst med hendene mot publikumet! Med smerte og dyp uro i ansikt og øyne, som om han er vitne til sin kamerats død og vender han seg mot personen i publikumet han gjenkjente som en nær venn. Han fester blikket igjen, strekker den ene armen ut mot vennen blandt publikumet, som om han vil gripe tak. Han stopper opp, plutselig, rygger litt urolig og usikkert tilbake, og går mot døren: Han åpner døren, stille, stopper opp som for å snu seg og beklage, men ombestemmer seg. Forsiktig og presist lukker han døren mens han puster tungt.

Slutt.

---

Dinner at five o'clock? (2013): Performance/projection - Alternativ 1

Dette reality baserte verket, består av to kjernefamilier: En fra Tokyo og en fra Oslo. Installasjonen er plassert på, to steder: Oslo S og sentralbanestasjonen i Tokyo. Ved hjelp av digital teknologi skal det vises en sanntids projeksjon av begge familiene som sitter sammen og spiser middag klokken 17:00. Projeksjonene skal plasseres i sentrum av stasjonsområdene, foran den offisielle tid/rute tavlen. Projeksjonene skal vises hver dag når middags forberedelsene starter, gjennom hele middagen fra sin start klokken 17:00, og avsluttes når hele familien er ferdig med middagen og har ryddet. I Oslo vises projeksjonen fra Tokyo og omvendt. Tiden for visning av installasjonen forskyves så sendingen fra Japan vises kl 17 i Oslo og sendingen fra Norge vises kl 17 på japansk tid.

Demografiske fakta om familiesituasjonen i Japan og Norge, danner tankegrunnlaget for denne installasjonen: Statistisk data fra Japan 2009, viser at ett gjennomsnittlig hushold i Japan består av 3 personer, der husholderen som er omtrent 55-56 år gammel, tjener ca 340 000,- nok, og har ett forbruk på ca 330 000,- nok [1]. Gjennomsnittslønnen eller medianen i Norge var 397 000 i 2009, hvor en ti-endel av befolkningen stod for 20,2 prosent av Norges samlede inntekt [2]. I snitt er det 1,37 personer i familiene i Japan som har en inntekt. Befolkningen i Japan har vokst kraftig fra 859 345 i 1872, via 3 699 428 i 1920, til 12 988 797 i 2009, derfor har familiesituasjonen og endret seg [1]. I Norge var befolkningstallet 440 000 i 1665, en million ble passert i 1882, to millioner i 1890, og fem millioner i 2012, her har det og skjedd store endringer [2]. Andelen enslige øker i begge land.

Installasjonen er ikke fysisk, men virtuell, og skal vises som et hologram. Lyd/samtale skal og overføres i sanntid og oversettes så publikumet i Tokyo og Oslo kan følge samtalene rundt middagsbordene tekstet på sitt morsmål. Stemmene skal ikke dubbes. Samtalene vises på en skjerm med navn på de ulike familie-medlemmene, ovenfor installasjonen på motsatt side av rute/tidstavlen.

Andelen av statsborgere med utenlandsk opprinnelse i Japan har steget fra 364 653 i 2005 til 418 116 i 2009, de fleste kommer fra nærliggende land [1]. I 2011 var 600 900 av befolkningen i Norge innvandrere (12,2 prosent), tallet i Oslo var meget høyere; 28 prosent eller 170 000. Innvandrerne kommer fra over 200 ulike land [2]. Forventet levealder i Japan har steget fra 76,7 for menn i 1995 og 83,1 for kvinner, til 78,6 for menn og 85,5 for kvinner, i 2005 [1]. De siste årene har forventet levealder i Norge steget fra 79 år for kvinner og 73 år for menn til 83 for kvinner og 79 for menn, i 2010 [2]. Den endrede demografiske statistikken fører til endring av familiesituasjonen, strukturen og sammensetningen: Den fører til et stadig mer flerkulturelt samfunn i begge land.

Deltakerne i installasjonen skal ikke utføres av skuespillere, men av en vanlig kjernefamilie fra Tokyo og Oslo, som representerer en gjennomsnittlig familiesituasjon i Japan eller Norge basert på foreliggende statistisk informasjon. Installasjonen skal følge klokken i de to landene og vises som et direktesendt program klokken 17:00 i Oslo og klokken 17:00 i Tokyo. Installasjonen skal vises hver dag når de to familiene spiser middag gjennom en uke med start på mandag og avslutning på søndag.

Dette er essensielt: Installasjonen skal være tilgjengelig for alle! Det skal ikke være noen adgangsbegrensninger for noen grupper av befolkningen, der installasjonen skal vises. Det samme gjelder for prosjektets utførelse på sentralbanestasjonen i Tokyo.

---
Dinner at five o'clock? (2013): Performance/projection - Alternativ 2
Dette reality baserte verket, består av en gjennomsnittlig kjernefamilie fra Tokyo, Japan og installasjonene situasjon: Oslo S i Oslo, Norge og Tokyo, Japans sentralbanestasjon. Dette audiovisuelle prosjektet er filmet med web-kameraer hjemme hos en japansk familie i Tokyo, ved hjelp av fire web-kameraer og internett, overføres disse filmene som en projeksjon på et firesidet lerret på Oslo S og Tokyo Sentralbanestasjon. Prosjektet skal plasseres i sentrum av stasjonsområdet, foran den offisielle tid/rute tavlen. Projeksjonene skal vises hver dag når middags forberedelsene starter, gjennom hele middagen fra sin start klokken 17:00, og avsluttes når hele familien er ferdig med middagen og har ryddet.

Demografiske fakta om familiesituasjonen i Japan og Norge, danner tankegrunnlaget for denne installasjonen: Statistisk data fra Japan 2009, viser at ett gjennomsnittlig hushold i Japan består av 3 personer, der husholderen som er omtrent 55-56 år gammel, tjener ca 340 000,- nok, og har ett forbruk på ca 330 000,- nok [1]. Gjennomsnittslønnen eller medianen i Norge var 397 000 i 2009, hvor en ti-endel av befolkningen stod for 20,2 prosent av Norges samlede inntekt [2]. I snitt er det 1,37 personer i familiene i Japan som har en inntekt. Befolkningen i Japan har vokst kraftig fra 859 345 i 1872, via 3 699 428 i 1920, til 12 988 797 i 2009, derfor har familiesituasjonen og endret seg [1]. I Norge var befolkningstallet 440 000 i 1665, en million ble passert i 1882, to millioner i 1890, og fem millioner i 2012, her har det og skjedd store endringer [2].

Det vil skje en tidsforskyvning på grunn av tidsforskjeller mellom Japan og Norge, projeksjonen fra Tokyo, forskyves for å tilpasse norsk middagstid og omvendt. Installasjonen er delvis fysisk, skjermen som er et oppblåst kvadrat i gjennomsiktig plastikk i målene: 2,5x4,5 m, resten av installasjonen er en audiovisuell projeksjon. Projeksjonen fyller hele skjermen fra gulv til toppflate av kvadratet. Lyd/samtale skal og overføres synkront og oversettes så publikumet i Oslo kan følge samtalene rundt middagsbordene tekstet på sitt morsmål, det samme gjelder Tokyo. Stemmene skal ikke dubbes. Samtalene vises på en skjermen med navn på de ulike familiemedlemmene, på alle skjermens fire sider, under projeksjonen.

Andelen av statsborgere med utenlandsk opprinnelse i Japan har steget fra 364 653 i 2005 til 418 116 i 2009, de fleste kommer fra nærliggende land [1]. I 2011var 600 900 av befolkningen i Norge innvandrere (12,2 prosent), tallet i Oslo var meget høyere; 28 prosent eller 170 000. Innvandrerne kommer fra over 200 ulike land [2]. Forventet levealder i Japan har steget fra 76,7 for menn i 1995 og 83,1 for kvinner, til 78,6 for menn og 85,5 for kvinner, i 2005 [1]. De siste årene har forventet levealder i Norge steget fra 79 år for kvinner og 73 år for menn til 83 for kvinner og 79 for menn, i 2010 [2]. Den endrede demografiske statistikken fører til endring av familiesituasjonen, strukturen og sammensetningen: Den fører til et stadig mer flerkulturelt samfunn i begge land.

Deltakerne i installasjonen skal ikke utføres av skuespillere, men av en vanlig kjernefamilie fra Tokyo, som representerer en gjennomsnittlig familiesituasjon i Japan basert på foreliggende statistisk informasjon. Installasjonen skal vises hver dag når familien spiser middag gjennom en uke med start på mandag og avslutning på søndag.

Dette er essensielt: Installasjonen skal være tilgjengelig for alle! Det skal ikke være noen adgangsbegrensninger for noen grupper av befolkningen, der installasjonen skal vises.

---

Tre Ord: Tre - Menneske - Maskin (2013): Physical Installation

Installasjonen består av en gammel sommereik, en eventuell forbi passerende person, og en datamaskin med tilhørende målerutstyr, skjerm og hodetelefoner for å lytte. Treet er tilkoblet måleutstyret for å måle opptak av vann, energi, karbondioksid som treet benytter i sin fotosyntese, samt opptak av næringsstoffer. Sensorene som måler dette opptaket skal og kunne lese elektriske signaler i treet. Informasjonen skal tas opp av en datamaskin med tilkoblet skjerm som viser sanntids graf over måleresultatene fra treet. Samlet utgjør dette den totale informasjonen som fra treet skal kunne transformeres til lyd og bilde. Lyttingen skjer via øretelefoner som er koblet til datamaskinen og skjermen som er festet til treet, i skulderhøyde. Betrakteren av installasjonen kan slik se hvilke informasjon som kommer fra treet og ha en en-til-en privat lytteopplevelse med treet.

Dette utgjør tilsammen treets ord.

Treet, her sommereik, eller quercus robur, er en plante fra Bøkefamilien, fagáceae og er en del av vår norske flora [1]. Mennesket derimot er av slekten Homo, fra dyreriket, og er gitt navnet, homo sapiens, som av latin betyr 'det tenkende menneske'. Pattedyr er klassen mennesket grupperes under og det beskrives som en tobeint primat av type menneskeaper, som igjen er av typen østaper [2]. Datamaskinen på sin side er et menneskeskapt elektronisk og digitalt system som styrer sin kontrollenhet ved mikroprosessorer og som kan lagre og motta presise instruksjoner gjennom koder.

Den sentrale prosessoren (CPU), kontrollenheten til datamaskinen, er konstruert av mikroprosessorer og minne, hvor en enkelt integrert krets danner en av de grunnleggende byggeklossene. Kontrollenheten består av fire hovedkomponenter: Den aritmetisk logiske enhet, kontrollenheten, minnet, og inn-og-ut-enheter. Prosessoren kontrollerer resten av maskinen via bussene, som er datamaskinens kommunikasjons-kanaler tilsvarende menneskets nervebaner. Inn-og-ut-enhetene er som menneskets hender, føtter, ører, øyne og munn; de kroppsdelene vi kommuniserer med omverdenen via [3].

Mennesket består av organiske byggeceller og tar til seg næringstoffer som nedbrutt til molekyler reparerer og bygger opp cellene i kroppen. Kjent for abstrakt tenkning, læring og språk er vi det mest komplekse primatet. Vi er lite spesialisert med unntak av hjernen som gjør oss til det mest komplekse form for liv. Mennesket som primat kjennetegnes ved den lange barndommen, evne til språk og læring, abstrakt tenkning og forståelse. Et gjennomsnittlig menneske har 1,8 m² hud, 32 tenner, 600 muskler, 206 knokler over 100 ledd. Menneskekroppen har 90 000 km blodårer samt 13 milliarder nerveceller. 4-6 liter blod sirkulerer rundt i kroppen med omtrent 25 billioner røde blodlegemer [2].

Sommereik er et høyt tre med grove stammer og vide kroner og grener, barken er grov og forreven. Vinterknoppene er spredt fordelt utover kronen og er femkantede i sin omkrets, med små gulaktige blomster, ofte i små klynger. Treet har hann- og hunnblomster. Nøtten til eika er eggformet og ligger i en lav og skjellet skål [1]. Treet kan fotosyntetisere, dette betyr at det gjennom en kjemisk prosess ved hjelp av energi fra sollys, kan omdanne karbondioksid og vann til karbohydrater og avgi oksygen.

Den aritmetisk logiske enheten utfører matematiske beregninger tilsvarende vår egen hjerne, og dataminnet har mange analogier til vår hukommelse. En prosessor er i enkle ordelag millioner av små ledninger som er koblet sammen i store nettverk med millioner av brytere. Disse elektroniske bryterne, eller transistorer som de heter, slår av og på signalene som strømmer gjennom prosessoren. Bryterne er binære; '0' står for "av" og '1' står for "på" [3]. Dette utgjør tilsammen egenskapene datamskinen bruker for å lagre informasjon, lese instruksjoner og koder.

Sammen utgjør treet, mennesket og maskinen

tre ord.


Copywright ©. IART Ingrid Katrine Amundsen, 2007-2019. (Do not reprint without permission).                                                                


Kilder (Militærnekteren):
[1] Sitatene er hentet fra: http://www.lovdata.no/all/hl-19650319-003.html [2] Tangobegrepene er hentet fra: http://www.tangoklubben.no/a-snakke-tango-en-liten-ordbok Referanser 1. Teaterstykker: "Krapp`s Last Tape", Samuel Beckett, 1957. «Accidental Death of an Anarchist», Dario Fo, 1991. «Six Characters in Search of an Autor and other Plays», Lugi Pirandello, 1995. - 2. Litteratur: «Uroens Bok», Fernando Pessoa, 1982. - 3. Dokumentarer: «To See If I Am Smiling", Tamar Yarom, 2007. «The Norwegian Solution», Emil Trier, 2009. - 4. Filmer: «Festen», Thomas Vinterbergs, 1998. «Bin Jip - Tomme Hus», Kim ki Duk, 2004. 5. Performance: «Teater for en ny tid» - En offentlig samtale i Kunsthall Oslo med Boel Christensen-Scheel, D.O.R.,Trine Falch, Kai Johnsen & Pia Maria Roll, 2011. - 6. Låt: «Universal Soldier», Buffy Saint-Marie.

Kilder (Dinner): [1] Statistisk data fra Japan (http://www.toukei.metro.tokyo.jp/tnenkan/2009/tn09q3e014.htm) [2] Statistisk Sentralbyrå i Norge (http://www.ssb.no/). Referanse «The Artist Is Present», Marina Abramović, March 14–May 31, 2010. «Teater for en ny tid» - En offentlig samtale i Kunsthall Oslo med Boel Christensen-Scheel, D.O.R.,Trine Falch, Kai Johnsen & Pia Maria Roll, 2011.

Kilder (Tre Ord): [1] Den Virtuelle Floran (http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querrob.html) – Wikipedia [2] (http://no.wikipedia.org/wiki/Menneske) og [3] (http://no.wikipedia.org/wiki/Datamaskin) Referanser: Toyo Ito – Tårn som kan transformere vind til lyd. - Walt Disney, det magiske treet i «Pocahontas». - ARS Electronica, 2011, Linz, Øretelefoner som kan transformere elektroniske signaler til lyd. - Lydinstallasjon, Tøyenparken 2011, Ghettoblaster i betong, hvor publikum kan koble seg til med sin mp3/ipod for å lytte til egen musikk.